7 år siden Ayotzinapa: Les, se, lytt.

Søndag 26. august er det sju år siden 43 lærerstudenter fra normalista-skolen i Ayotzinapa, Mexico, ble såkalt forsvunnet da de var på vei til en demonstrasjon i hovedstaden. Ombord i en buss ble de omringet av politiet og ført vekk, og siden har ingen sett dem. Fremdeles leter foreldre og andre pårørende etter svar på hva som skjedde. Tvungne forsvinninger er et stort samfunnsproblem i Mexico og andre land i Latin-Amerika, og medfører overveldende kaos, uforutsigbarhet og uro for dem som står tilbake, fratatt muligheten til å få vite hva som har tilstøtt deres kjære.

Vi er kanskje ikke vant med begrepet “å bli forsvunnet”men “å forsvinne noen” er terminologien som brukes når staten eller andre myndighetsorganer forsvinner folk og sannheten om hva som har skjedd med dem. Tvungne forsvinninger er en metode som ble aktivt brukt av militærdiktaturer i hele Latin-Amerika, og fortsatt er vanlig den dag i dag. Man snakker for eksempel om 30 000 forsvunne etter diktaturet i Argentina.

(Vi har her samlet tekster, videoer og annen informasjon om Ayotzinapa-saken, som du finner på lenker nedover i teksten.)

Andalusia K.Soloff er journalist opprinnelig fra USA, med over tjue år i Mexico. Sammen med kunstnerne Marco Parro og Anahí H. Galaviz har hun laget den dokumentariske tegneserien Ayotzinapa: I live da de tok dem. Boka forteller historien om den dramatiske hendelsen og om livet til alle de pårørende slik de i dag fortsatt har satt alt annet på hold for å finne igjen de 43.

I anledning 7 år siden forsvinningen har hun spilt inn denne videoen til oss, hvor hun forteller litt mer om status for saken i dag. 

Her kan du også lese journalist John Giblers etterord til Ayotzinapa: I live da de tok dem. I det setter han forsvinningen i sammenheng med krigen mot narkotika i Mexico og de tette forbindelsene mellom statsmakten og narkotikakartellene.

 

LES OG FORSTÅ MER:

I anledning dagen vil vi også gjerne dele to artikler fra siste utgave av Utdanningsforbundets magasin Bedre Skole, som går ut til alle landets grunnskolelærere. Den ene artikkelen er et intervju med Andalusia K. Soloff om Ayotzinapa-sakens status i dag, og om hvorfor hun syntes tegneserieformatet var riktig for å formidle informasjon om denne saken til et bredere publikum.

I den andre, “Den farlige pedagogikken”, skriver Marianne Gulli, som sitter i Caminos redaksjonsråd for latinamerikansk sakprosa, om hvordan myndighetene i land som Mexico og Guatemala oppfatter såkalte “escuelas normales”, lik den de unge mennene gikk på i Ayotzinapa, som en trussel. Disse skolene utdanner ungdom til å bli lærere i rurale områder. De fleste studentene kommer selv fra fattige urfolksområder og marginaliserte familier. Selve tanken om å utdanne de undertrykte, de fattiggjorte og de marginaliserte er truende. Og frykten for å utdanne en kritisk masse er en trussel de er villig til å stanse for nesten enhver pris.

SE:

Den kinesiske kunstneren Ai Wei Wei har laget den rørende dokumentarfilmen Vivos, som på en særlig sterk måte gir inntrykk av de etterlattes kamp for sannheten og hva som har blitt konsekvensene av forsvinningen for livene deres i ettertid. 

HØR:

Den dominikanske musikeren og forfatteren Rita Indiana har på sitt siste album Mandinga Times sangen Pa Ayotzinapa, en hyllest til de 43. 

 

Legg igjen kommentar

f
1942 Amsterdam Ave NY (212) 862-3680 chapterone@qodeinteractive.com

    Free shipping
    for orders over 50%