Skrivelivet: Jorge Baradit
Jorge Baradit er forfatter av boka Revolt: Rapport fra den chilenske våren (oversatt og med etterord av Stine Linnerud Jespersen), en øyenvitneskildring fra høsten 2019, da tiår med misnøye over sosiale forskjeller, lav levestandard, korrupsjon og diskriminering kulminerte i et massivt folkeopprør og krav om ny grunnlov i Chile. Baradit er bestselgende forfatter i hjemlandet, blant annet på grunn av trilogien Historia secreta de Chile (Chiles hemmelige historie), som bringer ukjente og/ellers skjulte sider av den offentlige chilenske historien fram i lyset. Da Chile stemte fram den nye grunnlovsforsamlingen 15 og 16. mai, sto Baradit på valg som uavhengig kandidat – og vant! Så nå skal han være med på å skrive den nye grunnloven, den første siden Pinochets diktatur endte i 1990 og den første borgerne selv får være med i utformingen av.
Midt i seiersrusen har han tatt seg tid til en liten prat med oss som del av spalten Skrivelivet, der Camino-forfatterne deler fra forfatterlivet i pandemitid.
Hva har vært de største konsekvensene av pandemien der du bor?
Pandemien har synliggjort de enorme forskjellene i landet mitt, Chile. Den nyliberalistiske modellen, det at man selv må besørge alle behov, det fungerer ikke i et lavinntektsland som dette. Innbyggerne har ikke råd til å betale for alt av helsetjenester og utdanning, og ender med å sette seg i gjeld. Den økonomiske krisen og deretter pandemien har fjernet inntektsgrunnlaget for folk, økt arbeidsledigheten og ruinert små bedrifter. I tillegg har vi en nyliberalistisk regjering som ikke tror på statlig støtte. Så situasjonen er desperat. Men det sosiale opprøret i oktober 2019 og prosessen som vil gi oss en ny grunnlov, åpner for håp og forandringer i horisonten.
Hvilke konsekvenser har dette året fått for deg som forfatter? Har du blitt nødt til å endre arbeidsrutinene dine, og hvordan?
Jeg kunne ikke beholde kontoret mitt lenger og har gått tilbake til hjemmekontor, der hvor familien min jo også er, både sønnen min, hunden min og tusen andre måter å miste konsentrasjonen på. Konsekvensen er at jeg har fått en utrolig ubeleilig arbeidstid, fra klokka elleve på kvelden til fire om morgenen. På den annen side har jeg kunnet stryke en hel rekke møter, samtaler og seminarer fra kalenderen, ting som tidligere har konsumert mye av tiden jeg hadde til rådighet for å skrive og tenke. Nå er det mye mer avgrensede møter på Zoom i stedet. Jeg elsker å være alene med bøkene og notatbøkene mine.
Hva jobber du med om dagen?
Et av målene mine er å bidra til en kulturell revolusjon som løfter det vi kan kalle folkets historie, å spre kunnskap om historiske hendelser som sett fra vanlige folks ståsted. På den måten kan vi lære vår historie, bare uten seierherrenes, statens eller elitens blikk, men med flertallets. Kunnskap om hvem som har utnyttet oss, hvem som har vært servile mot staten, men ikke mot befolkningen, hvem som er våre egentlige helter. Så akkurat nå skriver jeg en bok bestående av korte biografier om skurkene i den chilenske historien. Mennesker som har blitt hyllet som nasjonalhelter, når de i virkeligheten var uhellsvangre for befolkningen. Eller ukjente, som fra sine steder i skyggen har bidratt til så stor lidelse i samfunnet vårt.
Er det tider på døgnet når inspirasjonen flyter lettere, og er det en spesiell musikk eller type omgivelser som inspirerer deg?
Inspirasjonen kommer alle steder. Det er ikke snakk om storslåtte øyeblikk, men bruddstykker av informasjon til tegningen som fullføres dag for dag. Ett bilde som skaper det neste, nesten som ferden fra bokstav til bokstav på et ouijabrett. Musikken avhenger av hva jeg skriver og kan variere mellom alt fra Bachs cellosonater eller en plate med NIN på full guffe i hodetelefonene mine. Det hender jeg må påføres små bevissthetsrystelser for å opprettholde samtalen med meg selv.
Finnes det en bok av en chilensk forfatter du vil dele med oss?
Nattens obskøne fugl av José Donoso. En mørk bok, om monstrenes reise gjennom hjernebarken på det chilenske føydalsystemet. Og så er det en essaysamling som nettopp har blitt gjenutgitt av El Fondo de Cultura Económica og består av utdrag fra taler Salvador Allende holdt, en vedvarende inspirasjonskilde som er helt nødvendig for oss som drømmer om et bedre samfunn for alle.
Og en bok fra et annet sted i verden?
Solenoid av Mircea Cartarescu. En golem av en bok satt sammen av biter fra Tarkovskij, Borges og P.K. Dick. Et vidunder for ethvert hode som verdsetter andre virkeligheter enn disse vi lever i.
Hva gleder du deg aller mest til i verden post-pandemi?
Da gleder jeg meg til å spise lunsj med moren min i Valparaíso og snakke i timevis om hvert eneste medlem i familien vår.
Her kan du lese FriFagbevegelses anmeldelse av Jorge Baradits Revolt.