Retten til å leve i fred

Av Stine Linnerud Jespersen

 

Da jeg som 17-åring hadde et utvekslingsår i Chile, gikk historietimene med til å lære om Europa. Jeg spurte læreren om når vi skulle lære om Pinochets militærdiktatur. Da tok hun meg til side og forklarte at den slags underviser man ikke i. Det var fremdeles for betent for så mange. Forståelig nok. Mange ble torturert eller mistet sine kjære, mens andre tjente seg rike.

Skoleelevene og studentene som startet opptøyene i 2019 har aldri selv opplevd diktatur. Likefullt lever de med grunnloven og nyliberalismen som ble innført av militærjuntaen. For å forstå beveggrunnene til demonstrantene i Chile, er vi nødt til å se på den betente historien.

 

Diktatur og nyliberalisme

1950-tallet var en periode med gryende sosiale bevegelser i Latin-Amerika. Den kubanske revolusjonen i 1959 inspirerte unge mennesker over hele kontinentet, og i Chile holdt Salvador Allende på å bli verdens første folkevalgte marxistiske president i 1958. USA var klar over den revolusjonære gløden som ulmet i bakgården deres. I frykt for at venstreorientert politikk skulle svekke makthegemoniet de hadde under Den kalde krigen, ga Kennedy-regjeringen økonomisk støtte til Partido Demócrata Cristiano, Det kristelige demokratipartiet. De sto for en mindre radikal politikk enn det Allende representerte og vant valget i 1964. Chilenerne ønsket seg likevel mer omveltende endringer, og under valget i 1970 vant Allende en knapp seier med koalisjonen Unidad Popular, Folkefronten (14). De sto for en «chilensk vei til sosialisme» via demokratiske organer. De nasjonaliserte kobbergruvene, helse- og utdanningssektoren og startet en reform som omfordelte jord til 50 000 familier.

Til tross for at USAs sanksjoner fortsatte under Folkefrontens første periode, økte koalisjonens oppslutning under valget i 1973. De hadde likevel interne konflikter, og landet sto overfor økonomiske og politiske utfordringer. Da Allende ville organisere en folkeavstemning som kunne gi koalisjonen større gjennomslagskraft, svarte general Augusto Pinochet med et statskupp støttet av Richard Nixons regjering. Presidentpalasset La Moneda, hvor Allende befant seg, ble bombet 11. september 1973, og militærjuntaen overtok makten. Slik startet et diktatur som skulle vare i 16 år. Tre tusen mennesker mistet livet, flere tusen ble torturert eller forsvunnet (15). Militæret patruljerte gatene, og befolkningen ble utsatt for systematiske menneskerettighetsbrudd. Bare under Pinochets første år flyktet nesten en halv million chilenere fra landet, og mange kom til Sverige og Norge.

Diktaturet ble et laboratorium for nyliberal politikk hvor Pinochet nærmest lot amerikanerne boltre seg fritt. Med økonom Milton Friedman i spissen prøvde de ut en form for kapitalisme som aldri ville fått gjennomslag gjen- nom demokratiske prosesser. Alt ble privatisert: helse- og utdanningssystemet, pensjonsordningen og tilgangen på vann. Chilenske tjenestemenn fikk økonomiutdannelse ved Universitetet i Chicago, der Friedman var professor. De fikk kallenavnet Chicago Boys. Når de kom tilbake fikk de sentrale stillinger i statsadministrasjonen, i banksystemet eller på det katolske universitetet i Santiago. Slik ble den nyliberale politikken institusjonalisert. I 1990 startet Chiles overgang til demokrati, men uten at det ble tatt noe oppgjør med grunnloven og den økonomiske politikken fra diktaturet. Pinochet ble sittende som øverstkommanderende for hæren fram til 1998 og ble aldri ordentlig rettsforfulgt for menneskerettighetsbruddene han sto ansvarlig for. Enken hans, Lucía Hiriart (97), er i dag en meget velstående dame som har tjent seg rik på offentlige midler fra diktaturet. Her er vi ved det sentrale historiske og politiske poenget i Baradits bok:

Arven fra diktaturet lever i beste velgående, og dagens unge må gjøres kjent med den historiske bakgrunnen for det sosiale uføret de protesterer mot. Det var dette som førte til at protestene startet 18. oktober 2019. Som Baradit skriver: Økningen på 30 pesos på T-banebillettene var bare dråpen som fikk begeret til å renne over.

 

Den andre pandemien: Kvinnebevegelser og feminicidio

En sentral aktør i protestene som får forholdsvis liten plass i Baradits analyser, er kvinnebevegelsene. Sangen med den kraftfulle koreografien Un violador en tu camino (En voldtektsmann på din vei) ble framført første gang i Chile 2019 av det feministiske kollektivet Lastesis. Denne performansen gikk viralt og har blitt oversatt og vist fram flere steder i verden, blant annet i Oslo (16). Sangen peker på at politiet er medskyldige i at kvinner blir utsatt for vold, voldtekt og drap, og den er en kraftig kritikk av statens håndtering av den økte volden mot kvinner i landet.

Feminicidio, kvinnedrap, er et ekstremt problem i Latin-Amerika og blir ofte utført på bestialsk vis med bruk av seksuell vold. Mens Me too-bevegelsen i Vesten har fokusert på voldtekt og seksuell trakassering i maktrelasjoner, jobber den latinamerikanske kvinnebevegelsen Ni Una Menos mot drap av kvinner. Bare fra januar til august 2020 har chilenske myndigheter rapportert om 22 kvinnedrap (17). Kvinnebevegelser som Red chilena contra la violencia hacia las mujeres (Chilensk nettverk mot kvinnevold) har pekt på at karantenereglene i landet fører til at flere kvinner og barn nå lever innesperret med voldelige familiemedlemmer. Velferdstilbudet til arbeidsledige er dårlig i Chile, og frustrasjonen i hjemmene når familien mister jobb og inntekt, fører til vold mot barn og kvinner. Flere krisetelefoner for kvinner melder om en oppgang på over 100 prosent oppringninger målt etter samme periode i fjor. Bare i mars var det over to tusen som ringte til krisesentre. Samtidig er det færre som anmelder vold og trusler. Et tiltak som er satt i gang er Mascarilla 19, Munnbind 19. Det går ut på at kvinner kan be om å få et munnbind 19 på apoteket. Da vil farmasøyten ringe krisesenteret eller politiet for kvinnen. Initiativet ønsker å gjøre det lettere for kvinner i voldsutsatte hjem å be om hjelp. Kampanjer på nett informerer om at det alltid er lov å gå på apoteket, selv under karantene. Forskningssamarbeidet Violentadas en cuarentena (Voldsutsatt i karantene) samler informasjon om voldsutsatte kvinner under koronapandemien og på samme måte som det føres statistikk over smittede og døde på grunn av covid 19, fører de statistikk over kvinner som er drept under pandemien.

Kvinnedrap i Latin-Amerika har fått tilnavnet La otra pandemia: Den andre pandemien.

16 år gamle Cornejo Ámbar er et av ansiktene til den dystre statistikken. Ámbar ble meldt savnet og etter ni dager ble hun funnet partert og nedgravd i huset til morens kjæreste. Mannen er tidligere dømt for drap på sin daværende partner og hennes sønn. Ámbar bodde i flere forskjellige fosterhjem, men rømte fra det siste hjemmet da hun ble utsatt for seksuelle overgrep. Saken har fått mye omtale i media da den har vist hvordan hjelpeapparatet rundt sårbare mindreårige har sviktet. Kvinner i byen Villa Alemana hvor Ámbar ble funnet, har samlet seg i gatene med slagord som No estamos todas, falta Ámbar (Vi er ikke fulltallige, vi mangler Ámbar), Nos queremos vivas (Vi vil leve) og Si el estado no nos cuida, nos cuidamos entre nosotras (Hvis staten ikke beskytter oss, passer vi på hverandre). De synger også Canción sin miedo (Sang uten frykt), som ble lansert mot kvinnedrap 8. mars 2020 av den meksikanske artisten Vivir Quintana (18):

 

A cada minuto, de cada semana
Nos roban amigas, nos matan hermanas Destrozan sus cuerpos, los desaparecen
No olvide sus nombres, por favor, señor presidente

¡Justicia! ¡Justicia! ¡Justicia!

Hvert minutt, hver uke
Tar de venninnene, dreper de søstrene våre
De ødelegger kroppene deres og forsvinner dem Vær så snill, president, ikke glem navnene deres

Rettferd! Rettferd! Rettferd!

 

Rasisme og kolonialisme

En annen sentral aktør under opptøyene, er urfolksgruppen mapuche. Mapuchenes kamp sør i Chile har utspilt seg i over 500 år. Den startet med spanjolenes erobring av territoriet på 1500-tallet. Senere overtok den chilenske staten undertrykkingen da de frigjorde seg fra kolonimakten i 1810. Rasismen i Latin-Amerika er et strukturelt problem, på lik linje med undertrykkelsen av svarte i USA. Under arbeidet med denne norske oversettelsen av Revolt, ble George Floyd drept av politiet i Minneapolis. Det førte til enorme antirasistiske protester ledet av Black Lives Matter-bevegelsen og støttedemonstrasjoner verden over. George Floyd ble et symbol på den institusjonaliserte og voldelige rasismen i statsapparatet.

Drapet og reaksjonene minnet om drapet på mapuchen Camilo Catrillanca i Chile november 2018, som også er et viktig referansepunkt i Baradits framstilling av demonstrasjonene. Catrillanca var en 24 år gammel bonde som ventet sitt andre barn. Han ble skutt av soldater i militærstyrken Comando Jungla mens han kjørte traktor. Mapuche-konflikten har vært et viktig tema under landets protester, og Catrillancas navn og ansikt har vært med i mange demonstrasjoner for å minne om landets voldelige og koloniale historie mot egen urbefolkning. Hovedkonflikten dreier seg om retten til landområder, med mapuchene på den ene siden, og staten og private selskaper på den andre. Det handler også om retten til å leve ut egen kultur gjennom bruk av språk og identitetsmarkører.

Et eksempel er norske Statskrafts utbygging av vannkraftverk i Pilmaiquén-elva, som mapuchene ser på som et rituelt område. Mapuchenes motstand mot prosjektet har vært stor. Blant annet kom Alberto Gallegos Pradines, representant fra mapuche-folket, til Norge i 2016 for å få Statskraft til å trekke seg ut av territoriet. Da Statskraft fortsatte utbyggingen, okkuperte mapuchene kontoret deres i Osorno i 2018. Mapuchenes organisering er blitt kriminalisert gjennom Chiles antiterrorlovgivning, som også stammer fra diktaturet. Mange mapucher sitter fengslet uten dom, og det pågår nå en sultestreik blant innsatte som krever at Chile følger FNs ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, som både Chile og Norge har ratifisert.

Som følge av protestene og koronasituasjonen har Piñera gjort tre større utskiftninger i regjeringen (19) det siste året. Nåværende innenriksminister Víctor Perez (UDI) meldte at han vil føre en hard linje overfor mapuchene i sør, og han provoserte urfolksgruppen da han uttalte at det ikke finnes noen politiske fanger fra mapuche-folket. Dette førte til at 30 mapucher okkuperte den kommunale administrasjonsbygningen i Curacautín 2. august 2020. Okkupasjonen ble møtt med motstand fra lokalbefolkningen som samlet seg rundt bygningen. Hendelsen har nørt opp under mapuche-konflikten. Mapuchene anklages for terrorisme av de lokale demonstrantene. De lokale demonstrantene anklages på sin side for rasistisk motiverte og voldelige aksjoner støttet av politiet.

 

Internasjonal solidaritet

Samtidig som chilenere demonstrerte utrettelig over hele det landstrakte landet de siste månedene av 2019, fant det sted støttedemonstrasjoner rundt om i verden. Hendelsene i Chile gikk ikke upåaktet hen, heller ikke i Norge. I Oslo var vi mange som møtte opp utenfor den chilenske ambassaden en kald novemberkveld for å vise solidaritet med demonstrantene og avsky mot statsapparatets voldelige imøtekommelse av folkelige krav.

Flere av de frammøtte var chilenske flyktninger som kom til Norge under militærdiktaturet. Mange trakk linjer mellom dagens situasjon og det Chile de flyktet fra på 70-tallet. I demonstrasjonen utenfor den chilenske ambassaden ble utskrifter av Víctor Jaras sang El derecho de vivir en paz (Retten til å leve i fred) sendt rundt. Folk spilte gitar og slo på gryter. Sammen sang vi Víctor Jaras budskap i den universelle sangen som vil knytte oss sammen på tvers av landegrenser for at vi alle skal kunne leve et liv i fred. De fleste av oss hadde allerede sett en youtube-video (20) fra demonstrasjonene i Santiago, hvor hundrevis av mennesker hadde med seg gitarer og tusenvis stemte i til de velkjente tonene fra mannen som ble en av militærdiktaturets første ofre på en stadion i Santiago i 1973, fordi juntaens soldater fryktet sangen og gitaren hans. Sammen med demonstrantene i Santiago gjorde vi det som Lillebjørn Nilsen synger i sin hyllest til Víctor Jara: «Vi skal love deg aldri å glemme – sangfugl fra Chile farvel».

 

Kampen for ny grunnlov fortsetter

Jorge Baradits bok er en øyeblikksskildring. Deri ligger kanskje bokas største styrke. Baradit deltok aktivt i opprørene og tar tempen på Chile fra første demonstrasjonsdag i oktober. Spesielt legger han vekt på den folkelige mobiliseringen for en ny grunnlov i landet. Chile har aldri hatt en grunnlov vedtatt gjennom demokratiske kanaler, og Baradit har vært en ivrig forkjemper for å få folket med på å skrive ny grunnlov.

Da siste ord i denne boka ble skrevet i desember 2019 var det klart at en folkeavstemning om ny grunnlov skulle avholdes 26. april 2020. Allikevel avslutter Baradit rapporten med et kaldt forbehold: «Ved å se tilbake på landets historie kan vi slå fast at ingenting er sikkert. Det kan til og med være at det ikke blir noen andre omgang, ettersom regjeringen har det med å få alt til å smuldre opp». Baradit hadde rett i at andre omgang kunne smuldre opp. 3. mars kom beskjeden om Chiles første koronasmittede, i august er landet det hardest rammede landet i Latin-Amerika justert etter folkeantall med et smitteantall på over 17 000 per én million innbyggere og over 10 000 døde i starten av måneden. I desember i fjor virket det umulig å stoppe den folkelige bevegelsen som daglig samlet store folkemengder og på det meste over én million mennesker i Santiago. I dag er det strenge portforbud i Chile og militæret patruljerer fortsatt gatene. Flere ser på de strenge smittevernreglene som en antidemokratisk knebling av opptøyene. Andre kritiserer staten for å ha gjort for lite for sent. Nå er folkeavstemningen utsatt til 25. oktober 2020, og vi følger spent med på om det blir noen andre omgang eller om historien vil gjenta seg igjen.

 

Stine Linnerud Jespersen (f. 1992) er utdannet lektor i spansk, norsk og samfunnsfag og jobber på Elvebakken videregående skole i Oslo. Hun har en master i spanskspråklig litteratur, og en bachelorgrad i Latin-Amerikastudier. Hun har bodd i Chile, Argentina og Brasil i forbindelse med studier og organisatorisk arbeid, og er engasjert innenfor politiske og kunst- neriske miljøer i Norge og Latin-Amerika. Hun har under- vist i spansk grammatikk og oversettelse ved Universitetet i Oslo og oversetter fra spansk og portugisisk til norsk.

 

Fotnoter:

14 Folkefronten besto i 1970 av en bred politisk sammenslutning av de venstreorienterte partiene Partido Socialista, Partido Comu- nista, Partido Radical, Partido Social Demócrata, Movimiento Acción Popular og Acción Popular Independiente.

15 På spansk har verbet «å forsvinne» også fått en transitiv form: å for- svinne noen. Flere latinamerikanske land gjennomgikk statskupp og militærdiktaturer mellom 50- og 90-tallet hvor staten og para- militære sto for tortur, drap og forsvinninger av opposisjonelle. På spansk blir de forsvunne omtalt som los desaparecidos og las desapare- cidas. Mange jobber fortsatt med å finne ut hva som ble skjebnen til familiemedlemmer og venner som «ble forsvunnet» under militær- diktaturer. Også i dag er det mange som «blir forsvunnet». Slagord som ¿Dónde están? Hvor er de? brukes av demonstranter som krever at myndighetene etterforsker forsvinningssaker.

16 På YouTube kan du se framføringen av sangen utenfor Sentral- banestasjonen i Oslo. Sangen er på spansk med norske tekster.

17 Chile klassifiserer kvinnedrap som drap av kvinne begått av partner eller eks-partner. Dette er i motsetning til andre latinamerikanske land der kvinnedrap er når en mann dreper en kvinne. En slik klassifikasjon tar med drap utført av familiemedlemmer, stefedre, ven- ner, bekjente eller ukjente. Det er derfor flere kvinner som er drept i Chile enn hva myndighetene melder som kvinnedrap. Saken til Cornejo Ámbar er for eksempel ikke registrert som kvinnedrap, da hun ble drept av kjæresten til moren.

18 Hør Vivir Quintana – Canción sin miedo på Youtube. Denne versjonen med El Palomar er veldig sterk. 

19 Piñeras regjering er en koalisjon bestående av hans parti, Renovación nacional (RN), La Unión Democrática Independiente (UDI), og Evolución Política (Evópoli). Partiene representerer den tradi- sjonelle høyresiden (RN), den konservative høyresiden med røtter i militærdiktaturet (UDI) og det moderne, liberale høyresentrum (Evópoli). Piñera har hatt presidentembetet i landet to ganger, fra 2010-2014 (RN og UDI) og nå fra 2018-2022.

20 Hør protestsangen i Santiago her:

 

Kilder

Antileo Baeza. E. (2020). The Death of Alejandro Treuquil and the disregard for Mapuche lives in Chile. Council on Hemispheric Affairs. Hentet 10. aug. fra: https://www.coha. org/the-death-of-alejandro-treuquil-and-the-disregard-for- mapuche-lives-in-chile/

Barraza, J. (2020, 30. april). Violentadas y encerradas: la otra cara del COVID-19 en Chile. Violentadas en Cuarentena. Hentet 10. aug. 2020 fra: https://violentadasencuarentena. distintaslatitudes.net/portfolio/chile/

Canales, J. (2020, 2. mai). El peregrinaje de las víctimas de violencia de género para acceder a la justicia en tiempos
de COVID-19. CIPER. Hentet 10. aug. 2020 fra: https:// ciperchile.cl/2020/05/02/el-peregrinaje-de-las-victimas-de- violencia-de-genero-para-acceder-a-la-justicia-en-tiempos- de-covid-19/

Chernin, A. (2020, 8. aug). La chispa que encendió Cura- cautín. La tercera. Hentet 10. aug. 2020 fra: https://www. latercera.com/la-tercera-domingo/noticia/la-chispa-que-en- cendio-curacautin/LSKO7IVJE5EZ5LJX2A7IFWGJUE/

99

Davies, R. (2019, 13. nov). Why is inequality booming in Chile? Blame the Chicago Boys. The Guardian. Hentet 10. aug. 2020 fra: https://www.theguardian.com/commentis- free/2019/nov/13/why-is-inequality-booming-in-chile-bla- me-the-chicago-boys

Grymer, T. (2016, 25. mai). Redd Statskraft kan ødelegge urfolks kultur. NRK. Hentet 10. aug. 2020 fra: https:// www.nrk.no/norge/redd-statkraft-kan-odelegge-ur- folks-kultur-1.12951395

Ranestad, P. (2018). Chile: nederlag og seire. I E. Høeg (Red),

I dag er fortsatt alltid. 40 år med Latinamerikagruppene i

Norge (s.11-18). Oslo: Solidaritet forlag
Red Chilena contra la Violencia hacia Mujeres (2020). Dossier

informativo. Violencia contra Mujeres 2020 versión 14 Campaña ¡Cuidado! El machismo mata. Hentet 10. aug. 2020 fra: http://www.nomasviolenciacontramujeres.cl/ violencia-contra-mujeres-2020-red-chilena-presenta-dossi- er-informativo-sobre-la-situacion-de-las-mujeres-en-chile/

Ministerio de la Mujer y de la Equidad de Género (2016). Feminicidios. Hentet 10. aug. 2020 fra: https://www.serna- meg.gob.cl/?page_id=27084

Willuhn, M. (2016). Mapuche outraged by Statkraft dam plans. FIVAS. Hentet 10. aug. 2020 fra: https://fivas.org/ frontsak/mapuche-outraged-by-statkraft-dam-plans/

Legg igjen kommentar

f
1942 Amsterdam Ave NY (212) 862-3680 chapterone@qodeinteractive.com
Free shipping
for orders over 50%