Hva er vel et menneske uten sine røtter, sitt eget språk og tradisjoner? Og hvem knytter hver og en av oss som individer til verden, om ikke forfedrene våre? Og hvilke valgmuligheter hadde forfedrene da franskmennene kom for å legge deres India under seg?
Det står ingenting om arbeiderdistriktet Kurusukuppam i Puducherrys turistbrosjyrer. Her er innbyggerne en forunderlig blanding av kreolere, kolonialkrigsveteraner, stolte kommunister og franske borgere som aldri har forlatt India. Her lever hverdagstragedie, melodramatikk og et urokkelig, absurd fremtidshåp side om side.
Men livet i Kurusukuppam blir snudd på hodet med ankomsten til Gilbert Thaata, en medtatt franskmann som tydelig har vært ute for et hardt liv. Gilbert Thaata slår seg ned på fortellerens veranda, hans thinnai, og begynner å tjene sin kost og losji ved å fortelle historien om familiens vekst og fall som vokterne av en mystisk diamant, Sita-steinen. Den forunderlige fortellingen strekker seg over århundrene og omfatter historien til Frankrikes koloniarv i India. Så betatt er tilhørerne hans at de ikke kan la være å spørre – hvem er denne gamle mannen og hvordan havnet han i en slik ulykke?
Thinnai er en usedvanlig vakker og levende roman om Frankrikes ukjente koloniarv i India og om hvordan blandingen av mennesker og kulturer har skapt nye variasjoner, som tross kolonialismens undertrykkende vesen, er til berikelse for verden, folk – og litteraturen.
Thinnai er oversatt fra fransk av Synneve Sundby.
Ari Gautier skriver frem en historie og en gruppe mennesker som nærmest er usynlige i verdenslitteraturen. Med sitt åpenbare fortellertalent vekker han en helt ukjent verden til live. Ikke nok med det, han inspirerer leseren til å orientere seg og skaffe mer kunnskap.
Ari Gautier er blant vår tids største historiefortellere.
Smart, opplysende og ofte veldig morsom, denne romanen må du lese!
Noen burde snarest gi Camino Forlag en sekk med penger for å få til sånne ting, for med utgivelser som dette gjør forlaget den norske litteraturen større.
299.00 kr
Gilbert Tata kom til vår thinnai en 14. juli, med andre ord en Kongens dag. Ingen visste hvorfor byen kalte stormingen av Bastillen etter kong Ludvig IX, som jo egentlig hadde sin egen dag den 25. august. Men folket i Puducherry elsket feiring og fest, de flagret tross anakronismen. Alt som skjedde den dagen det året, hver eneste lille detalj, sitter fanget i min hukommelse.
