Den argentinske forfatteren Dolores Reyes ble et internasjonalt fenomen og en markant stemme i den nye latinamerikanske litteraturen med debutromanen «Jordmunn» (2019, norsk oversettelse Camino, 2022). Nå er hun ute med oppfølgeren «Miseria», hvor vi vender tilbake til Jordmunns spesielle univers av forsvinninger og kvinnedrap i utkanten av Buenos Aires. Dolores Reyes er i tillegg til å være anerkjent kvinnesaksforkjemper i Argentina også lærer og mor til syv barn. Hun er stadig på reise med bøkene sine, hun holder skrivekurs og driver formidling for å bekjempe vold og drap på kvinner. Hva kan hun fortelle om skrivelivet midt i det hele?

Hva er din mest fremtredende egenskap som forfatter?

Besettelsen for det jeg skriver. Jeg går inn i universet til karakterene mine og kommer ikke ut igjen før opplevelsen har satt seg i alle fem sanser.

Hvilken litterær karakter skulle du gjerne ha skapt, og hvorfor?

Jeg skulle gjerne ha skapt Mister Ripley, han er en fascinerende karakter med en kompleksitet jeg synes er fantastisk.

Hvilken del av skriveprosessen synes du er vanskeligst: begynnelsen, midten eller slutten?

Jeg legger ekstremt mye i begynnelsen, så den er vel kanskje også den vanskeligste.

Hvilke verktøy foretrekker du å jobbe med: papir og blyant eller skjerm og tastatur?

Skjerm og tastatur

Hvilket litterært verk har beveget deg mest, og hvorfor?

Av det jeg har lest i det siste, så er det novellen Dimensjoner av Alice Munro. Sjelden har jeg lest en tekst som går så dypt inn i et offer for kjønnsbasert vold.

Hvis du måtte bo på en øde øy i ti dager i selskap med en annen forfatter (død eller levende), hvem skulle det være og hvorfor?

Jeg ville valgt Selva Almada, fordi hun er min venninne og jeg ville hatt det bedre der med henne.

Hva er den største utfordringen i ditt forfatterskap, og hvordan overvinner du den?

Min største fare er at jeg prokrastinerer konstant, så jeg prøver å overvinne det ved å konsentrere meg om selve skriveprosessen.

Hvordan jobber du, har du en skriverutine, en fast arbeidsplan eller lar du deg drive av impulser eller inspirasjon?

Jeg står opp veldig tidlig og prøver å skrive i et par timer, når alt er stille og barna mine sover. Om morgenen har jeg et drømmeunivers veldig til stede, som også lever i historiene mine.

Synes du det er vanskeligst å forholde deg til positiv eller negativ kritikk?

Jeg tror vi alle foretrekker positive anmeldelser.

Hvilken betydning mener du at litteratur, lesing og den trykte boken har i dagens digitale verden?

Jeg er fundamentalist når det kommer til boka som kunstnerisk objekt, og jeg kommer veldig dårlig overens med det digitale. Jeg synes bøker er fantastiske objekter og foretrekker alltid et godt bibliotek fremfor en skjerm.

Hva trenger du for å kunne skrive?

a) Fullstendig stillhet eller bakgrunnsmusikk?

b) Et vindu med utsikt eller et lukket rom?

c) Hyppige korte pauser eller lange uavbrutte arbeidsøkter?

d) Kaffe, te og en matbit eller et minimum av ytre stimuli?

e) Noe annet som er viktig for at du skal kunne skrive?

Jeg trenger litt stillhet og et lukket rom som gjør det lett å konsentrere seg, selv om det gjerne kan ha et vindu ut mot en bakhage, kaffe og en romankarakter som får meg til å glemme resten av verden.