Dypdykk

«Det faller meg ikke inn å være selvtilfreds. Det finnes nok av det i livet. Når jeg skriver, glemmer jeg at leserne finnes, ikke fordi jeg undervurderer dem, men fordi man ikke kan skrive en roman for én enkelt leser.

Onsdag 4. juni lanserte vi debutromanen til Claudia Ulloa Donoso - "Jeg drepte en hund i Romania" på Litteraturhuset i Trondheim. Fikk du ikke vært til stede? Fortvil ikke, nå kan du høre samtalen her!

«Hvordan i helvete havnet jeg her, alene i en hytte på Kirkøy, på Hvaler, i Norge, midt på vinteren og med havet rett ut, mens jeg tenker på fred?» Les forordet Óscar Martínez skrev til sitt nye bokprosjekt mens han var

Om sannhet i sakprosaen: «En journalist må være usynlig, nysgjerrig, ha et eget driv, troen – og tålmodigheten – til en fisker, asketens evne til å glemme seg selv – sult, tørst, bekymringer – og stå til tjeneste for andres

«Essensen i denne boken er det stores møte med det lille, den personlige historiens møte med Historien med store bokstaver, og disse vanlige menneskelivene, disse penselstrøkene av ulike fortider, er en beretning om dette sammenstøtet.» Les Leila Guerrieros forord til 'Døden

Dolores Reyes prokrastinerer konstant, men nå hun først skriver, er hun helt besatt av romankarakterene sine.

«Det var det som skjedde. Et russisk alfabet veltet over rumenske ord og kastet som et kjøttbein inn i en bortgjemt enklave.» Les Tatiana Țîbuleacs forord til romanen «Flaskehagen».

Hva er sannhet? Hvordan ivareta det dokumentariske grunnlaget i journalistiske tekster som bruker skjønnlitterære grep? Diskusjoner rundt kildekrav, etterrettelighet og fortellerstemmens åpenhet oppstår ofte her i Norge når man snakker om litterær sakprosa. Hvordan forholder latinamerikanske skribenter seg til disse