Når språket svikter, taler stillheten.
En latinamerikansk kvinne underviser innvandrere i norsk et sted i Norge. Etter en tung periode med depresjon isolerer hun seg i leiligheten, ute av stand til å finne veien tilbake til livet.
Mihai, en rumensk bussjåfør og tidligere elev på norskkurset hennes, har blitt en livline. En venn. Når han må reise hjem til Romania, frykter han hva som kan skje om han forlater henne. I et siste håp inviterer han henne med seg – og hun sier ja.
Men ved ankomst i București er det ikke lenger Mihai som møter henne, men Ovidiu – kynisk, rastløs, og involvert i tvilsomme affærer. Sammen legger de ut på en bilreise gjennom et Romania badet i neonlys og betonggrå melankoli. Langsomt løsner det tynne båndet som knyttet dem sammen.
Fortapt i et fremmed språk, med piller og alkohol som eneste holdepunkt, kjemper hun for å ikke gå til grunne. Og midt i det mørke – en hund.
Claudia Ulloa Donosos debutroman er en uredd og sanselig reise inn i sorgens og dødens landskap, men også en lavmælt, insisterende påminnelse om noe annet: at livet – på sitt mest absurde og overraskende vis – alltid forsøker å trenge seg på.
Oversatt fra spansk av Bente Teigen Gundersen. Bla i boka her!
«En strålende reiseroman.»
«Mine damer og herrer, dette er en vidunderlig bok. En vanvittig vakker og vond roman. For en stor forfatter Claudia Ulloa Donoso er.»
«... det er en fortelling om sårbarhet og fellesskap ... Selv om det store temaet er språk, er Ulloa Donosos forfatterskap også fysisk, til tider skatologisk, det er kroppen med all sin smerte og alle sine sammenbrudd, men også med sine lunger av liv og død, med vellyst, begjær og mørke.»
«En stor roman, med et tidløst språk. Jeg anbefaler den lidenskapelig.»
299.00 kr
Hvis ord blir prentet inn i hjernen vår og lagres som om de ble risset inn i sement med en syl, var ordene på rumensk gravert inn i våt sement, og den flytende tilstanden ga dem en gjennomtrengelighet. Alle de nye og fuktige ordene la seg over de vante ordene mine, de medfødte, de vannet de semantiske røttene og bevegde seg rundt i plantesaften til de syntaktiske
stenglene til de blomstret opp i en forståelse.
