Våre bøker

Bokhandel

Døde jenter

Døde jenter forteller historien til tre tenåringsjenter som ble drept på den argentinske landsbygda i 80-årene. Tre drap som ingen ble dømt for og som fant sted før kvinnedrap – femicidio – var blitt et begrep i dagligtalen.

Selva Almada nøster i de tre uløste sakene, til 19 år gamle Andrea Danne, som ble knivstukket og drept i sin egen seng, 15 år gamle María Luisa Quevedo, som ble voldtatt, kvalt og slengt i en grøft, og 20 år gamle Sarita Mundín, som ble funnet skamfert ved en elvebredd. Almada bruker de tre historiene og andre kvinners historier til å skape et portrett av kjønnsbasert vold som har gyldighet langt utover Argentinas landegrenser – også her i Norge.

I en dokumentarisk fortelling som har blitt sammenlignet med Truman Capotes Med kaldt blod, går Døde jenter til kjernen av fenomenet kvinnedrap, for å finne høyst presserende svar på et voldsomt problem i vår tid.

Med sin særegne litterære stil fanger Selva Almada disse ofte usynlige strukturene i samfunnet, og med lyrisk brutalitet snakker hun om hverdagsligheten knyttet til vold mot kvinner og kvinnedrap, på en måte som treffer lesere verden over.

Boken er oversatt fra spansk av Bente Lodgaard.

Etterord ved Ingrid Fadnes.

Omslagsdesign av Tore Holberg / Studio Holberg

Latinamerikanske land topper lista over farlige steder for kvinner. Tall fra FN (2018) viser at 12 kvinner blir drept hver eneste dag. 14 av de 25 landene i verden med høyest forekomst av kvinnedrap, ligger i Latin-Amerika. Seksuell trakassering, vold og voldtekt har lenge vært et samfunns- og folkehelseproblem i Latin-Amerika av ubegripelige dimensjoner. Selv om massebevegelser som Ni Una Menos bidrar til å rette søkelys på problemet som av mange omtales som en epidemi, er det få, om noen, effektive løsninger i sikte.

Selva Almada

Selva Almada (Entre Ríos, Argentina, 1973) er journalist og forfatter og ansees som en av de mektigste stemmene i den moderne argentinske og latinamerikanske litteraturen og blant de mest innflytelsesrike feministiske intellektuelle i regionen i dag.     Litterært blir hun sammenlignet med Carson McCullers, William Faulkner, Flannery O'Connor, Sara Gallardo og Juan Carlos Onetti. I tillegg til debutromanen "Vinden som legger øde" (2012), har hun utgitt to romaner, en novellesamling, en litterær sakprosa ("Døde jenter") og en slags filmdagbok (skrevet til Lucrecia Martels siste film Zama, basert på Antonio di Benedettos roman). Hun har vært finalist til Rodolfo Walsh-prisen og Tigre Juan-prisen. Almadas bøker er oversatt til engelsk, fransk, italiensk, portugisisk, tysk, nederlandsk, svensk og tyrkisk. Hennes siste roman, "No es un río" (Det er ikke en elv), kom i Argentina i 2020.

«Dette er mektig lesning ... [Almadas] effektive bruk av fiksjon vekker en dyp form for empati i leserne som reportasjeformatet ofte ikke klarer.»

The Big Issue

«Du vil legge fra deg denne boka med et levende minne av hvor du var, hva du følte og hvordan været var den dagen du leste Døde jenter. Du leser den på en ettermiddag, men den ettermiddagen vil forandre livet ditt (...)»

Books and Bao

«Almada kombinerer reportasje, fiksjon og selvbiografi for å utforske kvinnedrap i Argentina i denne intense, uforferdede boken.»

The Publisher's Weekly

"Døde jenter" er en argentinsk fortelling, men relevant i hvert hjørne av verden. Flere titusener kvinner blir drept hver tår, og vi hører sjelden om dem. Vi trenger flere bøker som denne.

Tidsskriftet Fett

"For dette handler ikke bare om ukultur, men også om tiår med politisk systemsvikt. Da «Døde jenter» kom, spiret feminismen og raseriet over drapsstatistikkene over hele kontinentet. Opprøret startet i Mexico – Roberto Bolaño beskriver kvinnedrapene der i «2666» (2004) – og i 2015 eksploderte også Argentina i enorme demonstrasjoner under banneret ni una menos, «ikke én mindre». Uten tvil klarer Almada, selv en aktiv pådriver i bevegelsen, å forvalte momentumet hun skriver i: Ved å vende seg bakover, viser hun med sterk overbevisningskraft hvor dype røtter den morderiske kvinneforakten har."

Elin Kittelsen, Bokmagasinet

Opprinnelig pris var: 279.00 kr.Nåværende pris er: 239.00 kr.

Beskrivelse

Vi er en måned inne i det nye året. Minst ti kvinner er blitt drept fordi de var kvinner. Jeg sier «minst» for dette var de navnene det ble skrevet om i avisene, de som ble nyhetssaker.

Mariela Bustos drept med 22 knivstikk på tettstedet Las Caleras i Córdoba-provinsen. Marina Soledad Da Silva slått i hjel og dumpet i en brønn ved tettstedet Nemesio Parma i Misiones- provinsen. Zulma Brochero stukket i pannen og Arnulfa Ríos skutt, begge i den lille byen Río Segundo i Córdoba-provinsen. Paola Tomé kvalt i byen Junín i Buenos Aires-provinsen. Priscila Lafuente slått i hjel, halvt brent på en grill og senere slengt i en bekk i byen Berazategui i Buenos Aires-provinsen. Carolina Arcos slått i hodet på en byggeplass i byen Rafaela i Santa Fe-provinsen. Nanci Molina stukket i hjel i byen Presidencia de la Plaza i Chaco-provinsen. Luciana Rodríguez slått i hjel i provinshovedstaden Mendoza. Querlinda Vásquez kvalt i byen Las Heras i Santa Cruz-provinsen.

Det er sommer og varmt, nesten som den morgenen 16. november 1986 da denne boka på et vis ble påbegynt, da den døde jenta krysset mine veier. Nå er jeg førti år og, i motsetning til henne og tusener av andre kvinner som siden er blitt drept i landet vårt, er jeg fremdeles i live. Bare et spørsmål om flaks. (fra epilogen i «Døde jenter»)

f
1942 Amsterdam Ave NY (212) 862-3680 chapterone@qodeinteractive.com

    Free shipping
    for orders over 50%