Våre bøker

Bokhandel

Sommeren mamma hadde grønne øyne

Tatiana Ţîbuleacs debutroman Sommeren mamma hadde grønne øyne omtales som en av de store oppdagelsene i nyere europeisk litteratur og er en stor kritikerfavoritt i Spania og Sør-Amerika.

Etter en tragisk ulykke har den suksessrike kunstmaleren Aleksy ikke lenger førlighet i beina og bruker rullestol. Når den kunstneriske inspirasjonen også får behov for hjelp til å komme videre, oppfordrer psykiateren Aleksy til å gjenfortelle historien om sommeren da alt forandret seg for ham. Sommeren han sto på terskelen til voksenlivet og tilbragte med sin forhatte mor i en landsby noen timer utenfor Paris.

Aleksys erindringer om fortiden fortelles med en penn full av råskap og svart humor, og viser en intens fortellerkraft i dette brutale vitnesbyrdet, som kombinerer harmen, maktesløsheten og skjørheten som lever i forholdet mellom mor og barn, men også er en fortelling om utenforskap, sorg og omsorgssvikt. Leseren blir kjent med moren han hater og elsker, den døde søsteren Mika, den gåtefulle Moira, landsbyens alkoholiserte utleier John, kunstneragenten Sacha og Aleksys pubertale bestekompiser Jim og Kalo.

Fortellingen formidler erfaringer som Aleksy og familien deler med millioner av «bindestreks-europeere»: polakker, rumenere, eks-jugoslaver og andre som i flere generasjoner har flyktet fra krig og undertrykkende regimer og blitt en del av demografien i andre europeiske land – ofte som del av en sosial underklasse, i et Europa hvor kulturen fra deres hjemland blir møtt med dyptstikkende fordommer. Ofte får familiene en merkelig status som «halv-europeere» – og blir verken representanter for innfødt kultur eller mangfold.

Tatiana Ţîbuleac har skrevet en roman som fletter sammen liv og død i sin appell til kjærligheten og tilgivelsen. En fortelling om den forunderlige og triste og fantastiske sommeren, som i all sin prakt får representere det virkelig gode i livet: kjærlighetens overveldende, livgivende og magiske krefter, som blusser opp, for brått å slokne, men som vi aldri glemmer.

Her kan du lese bokens etterord, skrevet av Sindre Andersen.

Oversatt fra rumensk av Sindre Andersen

Omslag: Erling Norderud Hansen / Metric Design

 

Tatiana Tibuleac

Tatiana Țîbuleac er født i 1978 i Chișinău, hovedstaden i Republikken Moldova. Hun er utdannet journalist og har jobbet i aviser og fjernsyn. Siden 2008 har hun vært bosatt i Paris. I 2014 debuterte hun litterært med en novellesamling, og i 2017 kom Sommeren mamma hadde grønne øyne, hennes første roman. Den har vunnet flere anerkjente priser, er oversatt til flere språk og har blitt en stor bokhandlerfavoritt som har solgt i flere opplag i flere land. For sin andre roman Grădina de sticlă (Flaskehagen) vant hun EUs litteraturpris i 2019. Både i hjemlandet og i de andre landene hvor bøkene hennes er utgitt, omtales Țîbuleac som et litterært fenomen og Sommeren mamma hadde grønne øyne som en ekstraordinær debut.

«Tematikken innbyr til det vemodige og melankolske, og det som låg an til å bli eit bittert oppgjer, blir tatt ned til eit varmt og finstemt minne kring dei skjøre banda mellom ei mor og ein son som må ta ansvar for kvarandre og hjelpe kvarandre gjennom den sommaren mamma hadde grønne øyne.»

Dag og Tid

«En rå og intim fortelling om forholdet mellom mor og sønn som appellerer til kjærlighetens og tilgivelsens kraft.»

El Cultural

«For en bok! Hadde jeg ikke forsøkt å drive butikk hadde jeg betalt folk for å lese denne.»

Ida, bokhandler i Gullberg&Bostadløkken

«En tour de force [...] med en særegen språklig intensitet som savner sin like.»

Radu Vancu

«Boken åpner som et språklig fyrverkeri. Jeg-fortelleren Aleksy hudfletter sine skilte foreldre. Han bor sammen med sin mor på et tidspunkt, men det språket han bruker for å karakterisere henne står knapt i noen ordbok. Det er hjerteskjærende og vondt. Er det mulig å hate sin mor så sterkt? Faren, ja – som stakk av fra familien, har funnet seg ei ny dame – sånt skjer – det er forståelig at han ikke er Aleksys favoritt, men hva har mora hans gjort ham?»

Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevegelse

199.00 kr

Beskrivelse

En kveld før vi skulle legge oss, begynte mamma igjen med «Aleksy…», og jeg hadde ikke ork til å stoppe henne. Hun ba meg om tilgivelse for at hun hadde gjort meg til latter alle disse årene, for at hun ikke hadde elsket meg og for at hun hadde tenkt mer på den døde Mika enn på den levende meg. Deretter sa hun at jeg aldri måtte finne på å slå en kvinne i brystene, og at jeg aldri måtte gå i hvite sokker slik som pappa. Jeg spurte henne hvorfor hun og Mika hadde fått grønne øyne og jeg blå.

f
1942 Amsterdam Ave NY (212) 862-3680 chapterone@qodeinteractive.com

    Free shipping
    for orders over 50%