Beskrivelse
Jeg rusler gjennom utstillingssalene i Wiener-samlingen, og blant monterne som er stappfulle av keramikkfigurer, biter jeg meg merke i en monter fordi den er tom. På skiltet står det: Momie d’enfant, men det finnes ikke spor av noen mumie. Det er noe urovekkende ved den tomme monteren. Ved faktumet at det er en grav. At det er graven til et uidentifisert barn. At den er tom. At det egentlig er en åpen eller gjenåpnet grav, som har blitt skjendet i det uendelige og nå stilles ut som en del av en samling som forteller historien om en sivilisasjon som har seiret over en annen. Kan det å nekte et barn evig hvile fortelle den historien?
