Beskrivelse
Kubanere reiser ikke for fornøyelsens skyld, de reiser for å overleve, eller for ikke å bli gale. Å reise er å stikke nesa ut av totalitarismen, å fylle opp oksygentanken slik at man ved hjemkomsten kan dykke ned i havet av usikkerhet og mangel på rettigheter og friheter. Man reiser for å kjøpe toalettsaker, mat, klær, arbeidsmaterialer, for å puste, for å ha tilgang til alt det grunnleggende som trengs for å leve et anstendig liv, fra en svamp til å skrubbe gryter og panner med, til en tannbørste eller middel mot kakerlakker. Kubanere reiser ikke for å bedrive turisme eller slappe av. Faktisk så vet ikke kubanerne hva det å slappe av betyr, de har ikke opplevd det de siste seks tiårene. Det å ikke kunne reise, er den enkleste måten å utpresse og true deg på, i et forsøk på å «korrigere» deg. «Hvis du skal motsette deg meg, da får du ikke spise, ikke kle deg, du får ikke vaske deg, og dessuten får du ikke vite hvordan verden er utenfor øya vår», sier regjeringen.
