Beskrivelse
«Du lukter brent, Aylén. Hvorfor driver du og plager de andre døde?»
«Du vet jo hva som skjer, Ana. Vi skal ha barn.»
«Det er ikke alle lik som ønsker å bli gravd opp. Det finnes minner om de døde som bare vil hvile.» Ana ser sint på meg, og jeg holder blikket hennes fast. «Dessuten er det Miseria og broren din som skal ha barn. Det har ingenting med deg å gjøre.»
«Ikke vær sånn, Ana, vi venter på dette barnet, alle sammen.»
Hun er like rasende og snakker ikke til meg på en stund. Jeg forstår ikke hvorfor dette gjør henne så sint.
Jeg biter kjevene sammen og løfter hodet. Mamma har fort- satt ikke kommet og ikke snakket til meg igjen, og det er bare i kveld som er de dødes kveld. Ana er fortsatt her, og jeg prøver å forklare:
«Jeg er sliten av at så mange dør. Det er på tide at noen blir født.»
«Du må heller forsikre deg om at Miseria ikke blir redd for deg og nekter deg å røre babyen mer», svarer Ana uten å blunke.