Skrivelivet: Victoria Eugenia «Tata» Henao
Når denne pandemien er over, håper Tata den erstattes av en snillhetspandemi.
Skrivelivet: Jorge Baradit
Forfatter Jorge Baradit gleder seg aller mest til lunsjen han skal spise med moren sin når pandemien er over.
Etterord: Å drepe en kvinne
Når vi nå (endelig) får en oversatt sakprosa om temaet femicidio på norsk, så kan den kanskje bidra til at vi i Norge begynner å diskutere ordforrådet vi har for å snakke om drap på kvinner. Fra Ingrid Fadnes' etterord
Skrivelivet: Tatiana Ţîbuleac
Når pandemien er over, skal Tatiana Ţîbuleac gjøre nøyaktig det samme som nå.
Selva Almada: «Litteraturen skal ikke belære».
Forfatter Selva Almada er opptatt av å forsvare skrivingen som fag og å fange distriktenes språk i det hun skriver.
Etterord: Likegyldighetens globalisering
Vi må snart begynne å tro på at ingen setter seg i en båt, med mindre havet er tryggere enn land. Les Kristina Quintanos etterord til Bare fjellene er min venn.
Etterord: Den grønne tuppen på barndommen
Om kjærlighetens overveldende, livgivende og magiske krefter, som blusser opp, for brått å slokne, men som vi aldri glemmer.
Oversetter Sindre Andersen om Sommeren mamma hadde grønne øyne
Hør oversetteren fortelle om og lese fra Sommeren mamma hadde grønne øyne.
Etterord: Retten til å leve i fred
For å forstå beveggrunnene til demonstrantene som forandret Chile for et år siden, er vi nødt til å se på den betente historien.
Etterord: Døden følger meg hele tiden. Som en skygge.
Camila Sosa Villada er en sjelden, og ikke minst en etterlengtet litterær stemme.